Kunnskapssenter

Opioider: når smertestillende ble noe annet

Opioider som Tramadol, OxyContin og Paralgin forte gir toleranse ved jevnlig bruk: samme dose gir mindre effekt, og kroppen tilvennes. Abstinens ligner smerte, noe som gjør det vanskelig å skille «smertene er tilbake» fra «medisinen er ute av kroppen». Nedtrapping skal skje med lege.

Gratis samtale (15 min) Ta rusmiddeltesten (anonym)

En operasjon, en ryggskade, en langvarig smertetilstand. Du fikk noe som virket, og det virket godt. Ingen advarte deg særlig, fordi smertene var reelle og behandlingen riktig. Denne siden handler om hva som skjer når den behandlingen varer lenge.

Hva opioider er

Smertestillende som virker på kroppens opioidreseptorer. De vanligste i Norge:

  • Kodein (Paralgin forte, Pinex forte) — svakt opioid, ofte i kombinasjon med paracetamol
  • Tramadol (Nobligan, Tramagetic) — moderat
  • Oksykodon (OxyContin, OxyNorm) — sterkt
  • Morfin (Dolcontin) — sterkt

De er blant de mest effektive smertestillende vi har, og de har en selvsagt plass ved akutte og alvorlige smerter. Problemet oppstår ved langvarig bruk mot kroniske plager — der dokumentasjonen for effekt er svakere, og der tilvenningen får tid til å etablere seg.

Toleranse og hyperalgesi

Ved jevnlig bruk tilpasser kroppen seg. Det gir toleranse: samme dose gir mindre lindring, og du trenger mer for samme effekt.

I tillegg kan det oppstå opioidindusert hyperalgesi — at selve behandlingen gjør deg mer smertefølsom. Fra innsiden ser de to like ut: medisinen virker dårligere, og det nærliggende svaret er mer medisin. Men i det ene tilfellet er mer medisin løsningen, og i det andre er den problemet.

Det er en av hovedgrunnene til at langvarig opioidbehandling skal revurderes jevnlig — og en grunn til å ta opp med legen at effekten ikke er som før, i stedet for å øke selv.

Smerte eller abstinens?

Her ligger den samme fellen som ved benzodiazepiner og angst: opioidabstinens gir smerte. Verking i kropp og ledd, uro, svette, kvalme, søvnløshet.

Når dosen er i ferd med å gå ut, kjennes det derfor som at grunnsmerten er tilbake. Du tar neste dose, det letter, og konklusjonen bekreftes: du trenger den fortsatt. Men det du behandlet, kan like gjerne ha vært fraværet av medisinen.

Det er ikke mulig å avgjøre dette på egen hånd — og det er heller ikke meningen at du skal. En kontrollert nedtrapping er nettopp den metoden som skiller de to fra hverandre, fordi grunnsmerten viser seg først når abstinensen har lagt seg.

Den viktigste risikoen ved å stoppe brått

Opioidabstinens er sjelden livstruende for ellers friske mennesker. Men det er én risiko som er alvorlig, og som få kjenner til:

Toleransen faller raskt. Etter noen dager eller uker uten opioider er kroppen ikke lenger tilpasset dosen du pleide å ta. Tar du da den vanlige dosen din — ved et tilbakefall, en dårlig dag, en sterk smerteepisode — kan den gi livsfarlig respirasjonshemming.

Dette er grunnen til at tilbakefall etter en pause er farligere enn jevn bruk, og en av hovedgrunnene til at nedtrapping skal skje planlagt og med lege.

Veien ut

Snakk med fastlegen om nedtrapping. Det er en anerkjent oppgave for fastlegen, og du vil sannsynligvis møte mindre motstand enn du frykter — en pasient som selv tar det opp, er den enkleste samtalen legen har den dagen.

Be samtidig om en ny vurdering av smertebehandlingen. Ved langvarige smerter finnes det tilnærminger som ikke bygger på opioider, og som ofte gir bedre funksjon over tid selv om de ikke gir like rask lindring.

Samtaleterapi arbeider med det som ligger rundt: smerteopplevelsen, angsten for smerte, og det medisinen har regulert utover smerten. Første samtale hos Terapivakten er gratis — vi skriver ikke ut medisiner, og her er hva det betyr.

Om legemiddelavhengighet · Benzodiazepiner · Sovemedisin

Vanlige spørsmål

Jeg har jo ekte smerter — er jeg likevel avhengig?

De to utelukker ikke hverandre, og det er nettopp det som gjør dette vanskelig. Du kan ha reelle smerter og samtidig ha utviklet toleranse og fysisk avhengighet. Det ene ugyldiggjør ikke det andre, og det betyr ikke at smertene dine er innbilte.

Kan smertestillende gjøre smerter verre?

Ved langvarig bruk kan det oppstå opioidindusert hyperalgesi — økt smertefølsomhet forårsaket av selve behandlingen. Det er ikke det samme som toleranse, men kan se likt ut fra innsiden: mer medisin gir mindre lindring. Fenomenet er godt beskrevet i smertemedisinen, og er en av grunnene til at langvarig opioidbehandling revurderes jevnlig.

Er Tramadol mindre farlig enn de andre?

Tramadol er et opioid, og gir toleranse og abstinens som andre opioider. Det har i tillegg en effekt på signalstoffer i hjernen som kan gi egne bivirkninger og uheldige kombinasjoner med enkelte andre legemidler. At det oppfattes som «svakere» er en av grunnene til at avhengighet oppdages sent.

Er brå stopp av opioider farlig?

For ellers friske er opioidabstinens sjelden livstruende, men den er svært ubehagelig. Den viktigste risikoen ved brå stopp er en annen: etter en periode uten faller toleransen raskt, og en dose som tidligere var vanlig kan da gi livsfarlig overdosering. Det er en av hovedgrunnene til at nedtrapping bør planlegges.