Spørsmål og svar

Rusavhengighet omtales faglig som avhengighetssyndrom, en anerkjent diagnose i WHOs ICD-11 (6C4x.2). Det kjennetegnes av svekket kontroll over bruken, at bruken får økende forrang i livet, og at kroppen ofte har tilpasset seg med toleranse eller abstinens.

Les mer: Rusavhengighet: hva det er · 10 tegn på rusavhengighet

Det finnes ingen mengde som avgjør det. To personer kan bruke like mye og havne helt ulikt: den ene velger fritt å la være, den andre klarer det ikke. Fagfeltet vurderer kontroll, forrang og kroppslig tilpasning — ikke antall enheter eller doser.

Les mer: Slik stilles diagnosen · Ta AUDIT-testen

Ja. Kroppen skiller ikke mellom tabletter med og uten resept — den tilpasser seg virkestoffet. Avhengighet av benzodiazepiner, sovemedisin og opioider oppstår derfor også ved helt korrekt bruk, og er en forventet farmakologisk effekt ved langvarig behandling, ikke et tegn på misbruk.

Les mer: Vanedannende legemidler · Benzodiazepiner

Arv bidrar til sårbarhet, men avgjør ingenting alene. Risikoen påvirkes også av tidlige belastninger, psykisk helse, alder ved debut og hvor tilgjengelig rusmiddelet er. At noen i familien har hatt problemer betyr at det er verdt å være oppmerksom — ikke at utfallet er gitt.

Ja. Mange lever gode liv uten rus etter behandling, og bedring er regelen snarere enn unntaket når hjelpen er tilpasset. Tilbakefall underveis er vanlig og betyr ikke at behandlingen mislyktes — det er informasjon om hva som ennå ikke er på plass.

Les mer: Metodene som virker

Det kan være det. Ved langvarig daglig bruk av alkohol eller beroligende legemidler kan brå stopp gi kramper og i sjeldne tilfeller delirium tremens, som er en akuttmedisinsk tilstand. Snakk med fastlege eller legevakt om nedtrapping før du slutter helt. Ved illegale rusmidler er brå stopp sjelden livstruende, men kan være svært ubehagelig.

Les mer: Alkoholabstinens · Nedtrapping med lege

Fordi riktig tempo avhenger av dose, virkestoff, hvor lenge du har brukt det og hva som behandles. En generisk plan tar ikke hensyn til noe av dette, og en for rask plan kan gjøre skade. Doseringsråd er legens ansvar. Vi forklarer gjerne hvorfor og hvordan nedtrapping fungerer — men aldri med tall.

Les mer: Om nedtrapping

Nei. Terapivakten tilbyr samtaleterapi. Avrusning er medisinsk behandling som krever legetilsyn og ofte medikamentell støtte, og hører hjemme hos fastlege eller i spesialisthelsetjenesten. Trenger du begge deler, er vanlig rekkefølge avrusning først, deretter samtaleterapi.

Les mer: Avrusning eller samtaleterapi?

Ikke i offentlig helsejournal. Terapivakten er en privat aktør utenfor den offentlige helsetjenesten og fører ikke journal i nasjonale helseregistre. Fastlegen din får ikke automatisk beskjed, og det står ingenting på helsenorge.no.

Les mer: Hvem får vite hva?

Nei. Det finnes ingen kanal der en privat behandler rapporterer til arbeidsgiver, og taushetsplikten gjelder uansett. Du har heller ingen plikt til å informere arbeidsgiver om at du går i terapi.

Å booke samtaleterapi hos en privat behandler utløser ingen melding til myndighetene. Førerkortforskriften stiller helsekrav ved bruk av rusmidler og vanedannende legemidler, og leger har meldeplikt ved varig svikt i helsekravene. Det er en vurdering legen gjør av din faktiske kjøreskikkethet — ikke en automatisk konsekvens av å be om hjelp.

Les mer: Journal, jobb og førerkort

Nei. Terapeuter har taushetsplikt, og bruk av rusmidler er ikke noe som utløser anmeldelse. Taushetsplikten har lovfestede unntak ved fare for liv og helse, særlig når barn er involvert — de gjelder alle behandlere, uavhengig av hva samtalen handler om.

Ikke ved booking — vi trenger navn, telefon og e-post for å gjennomføre samtalen. Opplysningene brukes kun til det, deles ikke med fastlege, NAV eller arbeidsgiver, og havner ikke i offentlige helseregistre. Selvtestene er derimot helt anonyme: de kjører i nettleseren din, og svarene forlater aldri enheten.

Nei. De fleste som booker første time er fortsatt i tvil, og det er helt greit. Motiverende intervju — en av metodene vi bruker — er utviklet nettopp for mennesker som står i ambivalens. Tvil er utgangspunktet for arbeidet, ikke et hinder for det.

Les mer: Gratis bli kjent-samtale

Nei. Du booker direkte, uten henvisning og uten venteliste. Til gjengjeld dekkes ikke behandlingen av det offentlige — du betaler per time, uten bindingstid.

Les mer: Se priser

Første bli kjent-samtale på 15 minutter er gratis. Deretter koster en terapitime 1 350 kr (50 min), en pårørendesamtale 1 190 kr (50 min) og en parsamtale 1 890 kr (60 min). Du betaler per time og binder deg ikke til et løp.

Les mer: Full prisoversikt

Det avhenger av hvor lenge mønsteret har vart og hva det henger sammen med. Mange merker endring etter noen ukers strukturert arbeid, mens varig endring av årelange mønstre typisk tar måneder. Har du samtidig angst, depresjon eller traumer, tar det gjerne lengre tid — begge deler må få plass.

Ja. Relasjonen til terapeuten er en av de sterkeste enkeltfaktorene for utbytte av terapi, så det er bedre å bytte enn å fortsette i noe som ikke fungerer. Si fra til Terapivakten, så settes du opp med en annen behandler uten at du må begrunne det.

Les mer: Se terapeutene

Samtalene på dette domenet foregår som trygge videosamtaler, og du får lenke på e-post. Terapivakten tilbyr også kontortimer og hjemmebesøk for enkelte tjenester — ta kontakt hvis det er aktuelt for deg.

Ja. Pårørendesamtaler handler om deg — din belastning, dine grenser og dine valg — og krever verken samtykke fra eller deltakelse av den det gjelder. Mange kommer nettopp fordi den andre ikke vil noe ennå.

Les mer: For pårørende · Book pårørendesamtale

Nei. Avhengighet utvikles av mange faktorer, og ingen pårørende har makt til å forårsake den. Du kan ha gjort ting som utilsiktet gjorde det lettere å fortsette — de fleste har det — men det er noe helt annet enn å være årsaken.

Les mer: Om medavhengighet

Ta praten når personen er rusfri, dere har tid, og du selv er rolig. Snakk om det du har sett og hvordan du har det, ikke om hva de er. Regn med at første samtale sjelden gir resultatet du håper på — den er en åpning, ikke en avgjørelse.

Les mer: Guide: å ta praten