Mange som søker på Xanor, fikk det i en periode med panikkanfall eller angst som ikke ga seg. Det virket raskt. Denne siden handler ikke om dosering, men om hva som skjer når det har blitt vanskelig å slutte, og hva du kan gjøre med det.
Hva Xanor er
Xanor er handelsnavnet på alprazolam, et benzodiazepin. Det er reseptbelagt i reseptgruppe B, og brukes til kortvarig behandling av angst som er alvorlig, hemmende eller gir ekstremt ubehag. Felleskatalogen sier at behandlingen skal være så kort som mulig, maks 2–4 uker, og at langtidsbehandling ikke anbefales.
Xanor Depot er en depottablett med samme virkestoff. Den skal svelges hel og ikke tygges, deles eller knuses. Les også om benzodiazepiner som gruppe.
Angst mellom dosene
Alprazolam virker raskt og relativt kort, med en halveringstid på rundt 12 timer. Felleskatalogen beskriver at abstinens kan komme allerede mellom dosene. Det gir et mønster mange kjenner igjen: angsten kommer tilbake før neste tablett, tabletten hjelper, og konklusjonen blir at man trenger den.
Det som ofte skjer, er at kroppen reagerer på at nivået faller. Det er ikke den opprinnelige angsten som er tilbake, men en abstinens som ligner den. Å vite dette gjør det lettere å forstå hvorfor nedtrappingen må gå sakte.
Tegn på at du har blitt avhengig av Xanor
- Du kjenner uro før neste tablett, og teller timene.
- Effekten er svakere enn før, og du har økt dosen eller tar den oftere.
- Du har brukt Xanor i måneder eller år, ikke uker.
- Du har fått alprazolam fra flere leger eller skaffet det på andre måter.
- Tanken på å slutte gir mer angst enn det tablettene skulle behandle.
Vil du få et klarere bilde, tar kartleggingen tre minutter og kjører bare i nettleseren din.
Abstinenser
Når dosen går ned, kan det komme uro, angst og panikkfølelse, søvnløshet, skjelving, svetting og økt følsomhet for lyd og lys. Felleskatalogen påpeker at abstinensen kan komme flere dager etter at du har sluttet, og at rask seponering skal unngås.
Viktig: Brå stopp etter lang tids bruk kan gi alvorlige abstinensreaksjoner, inkludert kramper. Får du kramper eller blir forvirret, ring 113. Xanor forsterker også effekten av alkohol, sovemedisin og opioider, med økt risiko for sløvhet og pustehemming.
Veien ut
De fleste kan slutte med Xanor, men nedtrappingen skal skje gradvis og med lege. Les hvorfor nedtrapping må skje sammen med lege.
Samtaleterapi er et supplement. Den tar for seg angsten som var der før tablettene, slik at den ikke står alene igjen når dosen går ned. Første samtale hos Terapivakten er gratis. Vi skriver ikke ut medisiner.
Vanlige spørsmål
Hvor lenge kan man bruke Xanor?
Felleskatalogen oppgir at alprazolam skal brukes i lavest mulig dose i kortest mulig tid, maks 2–4 uker, og at langtidsbehandling ikke anbefales. Behovet skal vurderes jevnlig. Har du brukt Xanor lenger, er det en samtale å ta med legen, ikke for å slutte brått, men for å legge en plan.
Hva er forskjellen på Xanor og Xanor Depot?
Begge inneholder alprazolam. Xanor Depot frigjør virkestoffet jevnt over lengre tid og skal svelges hel: den skal ikke tygges, deles eller knuses. Risikoen for avhengighet er den samme.
Hvorfor kommer angsten tilbake før neste tablett?
Alprazolam virker relativt kort. Felleskatalogen beskriver at abstinens kan komme allerede innenfor doseringsintervallet. Det kan kjennes som at angsten er tilbake, men er ofte kroppens reaksjon på at nivået faller. Det er en av grunnene til at alprazolam er særlig vanedannende.
Hva er forskjellen på Xanor og Sobril?
Begge er benzodiazepiner mot angst. Xanor (alprazolam) er godkjent for kortere bruk, maks 2–4 uker. <a href="/medikamenter/sobril/">Sobril</a> (oksazepam) brukes også mot uro og søvnvansker. Begge kan gi avhengighet.
Kilder
- Felleskatalogen: Xanor / Xanor Depot «Viatris» (alprazolam) — indikasjon, behandlingsvarighet, halveringstid, avhengighet, abstinens og administrering
- Helsedirektoratet: Nasjonal faglig veileder for vanedannende legemidler
- WHO: ICD-11, 6C44 Disorders due to use of sedatives, hypnotics or anxiolytics