Kan man lære å drikke moderat?

Spørsmålet stilles av to helt forskjellige grupper, og de fortjener ikke samme svar.

Den ene har drukket for mye i en periode og vil finne tilbake til et normalt forhold til alkohol. Den andre har prøvd å drikke moderat i mange år, og spør igjen fordi svaret hen ønsker seg ennå ikke har kommet. Denne siden forsøker å hjelpe deg å finne ut hvilken av dem du er.

Det ærlige svaret

Ja, noen får det til. Nei, det gjelder ikke alle — og forskjellen er ikke viljestyrke.

Det er verdt å si tydelig, fordi feltet har to leire som begge overdriver. Den ene sier at enhver som har hatt et alkoholproblem må slutte helt for alltid, uten unntak. Den andre selger kontrollert drikking som en teknikk som kan læres av alle. Begge tar feil, og det er den enkelte leseren som betaler for det.

Det som faktisk avgjør, er hvor etablert avhengigheten er — og det er noe som lar seg vurdere.

Hvem lykkes med det?

Sjansen er størst når flere av disse stemmer:

• Problemet er relativt kortvarig — måneder eller få år, ikke tiår
• Ingen fysisk avhengighet: ingen abstinenssymptomer, ingen morgendrikking, ingen markert toleranseøkning
• Drikkingen er knyttet til en avgrenset periode eller situasjon — en krevende jobbfase, et samlivsbrudd, en flytting
• Du har tidligere hatt et uproblematisk forhold til alkohol over lengre tid
• Du har stabile rammer: jobb, bolig, folk rundt deg

Sjansen er liten når disse stemmer:

• Markert toleranse — du tåler betydelig mer enn før
• Abstinenssymptomer: skjelvinger, svette, uro eller hjertebank morgenen etter
• Gjentatte mislykkede forsøk på å holde en grense du selv har satt
• Alkoholen har en funksjon — den regulerer angst, søvn, uro eller smerte
• Kontrolltap: det første glasset avgjør de neste, uavhengig av hva du hadde bestemt

AUDIT-testen gir en strukturert indikasjon på hvor du ligger, og den spør nettopp om kontroll og konsekvenser framfor mengde alene. Kjenner du deg igjen i den nederste listen, sier tegnlisten mer om hva det betyr.

Hvorfor det ofte ryker

Når moderasjon mislykkes, følger det som regel et gjenkjennelig forløp:

1. Grensen settes — som regel klokt og realistisk.
2. Den holder, ofte i uker eller måneder. Dette er den farlige fasen, fordi den leses som bevis.
3. Grensen justeres. Ikke brytes — justeres. «Ikke på hverdager» blir «ikke på hverdager, bortsett fra når».
4. Unntakene vokser til de utgjør regelen.
5. Utgangspunktet er nådd igjen, ofte uten et enkelt punkt der det gikk galt.

Mekanismen bak er ikke moralsk. Det er den samme svekkelsen av impulskontroll som gjør avhengighet vanskelig i utgangspunktet — og den forsvinner ikke fordi man har bestemt seg for en grense. Toleransen er heller ikke borte: den bygger seg raskt opp igjen ved gjenopptatt bruk, ofte til det nivået den lå på før.

Legg også merke til hvor mye energi et moderasjonsprosjekt krever. Mange beskriver i ettertid at avhold var enklere enn å forhandle med seg selv hver eneste kveld.

Prøv det som et eksperiment

Vil du forsøke — og er det trygt for deg å gjøre det — så gjør det ordentlig. Et vagt forsøk gir ingen informasjon.

• Sett grensen skriftlig og på forhånd. Både hvor mye og hvor ofte, og med dato for når perioden slutter.
• Ikke juster underveis. Det er selve testen — endres grensen, har du fått svaret.
• Skriv ned hver gang, samme dag. Hukommelsen er systematisk snill mot en her.
• Velg en normal periode. En måned uten sosiale forpliktelser tester ingenting.
• Bestem på forhånd hva som skal skje hvis det ryker. Det er den viktigste avtalen, og den må gjøres mens du er edru.
• Fortell én person om avtalen. Det å si det høyt endrer forsøkets karakter mer enn folk tror.

Går det bra i tre måneder, er det verdt å merke seg — og verdt å gjenta. Ryker det, har du fått et svar du selv har frambrakt, og det er en helt annen sak enn å bli fortalt det av noen andre.

Når du bør la det være

Det finnes situasjoner der forsøket koster mer enn informasjonen er verdt:

• Du har abstinenssymptomer. Da er reduksjon på egen hånd en medisinsk risiko, ikke bare et prosjekt som kan mislykkes — her er hvorfor.
• Du har prøvd flere ganger før med samme utfall. Et sjette forsøk gir sjelden nye opplysninger, men koster tid det er dyrt å bruke.
• Du er gravid, bruker vanedannende legemidler, eller har en leversykdom.
• Du har en psykisk lidelse som forverres av alkohol. Ved ROP-lidelser er reduksjon som mål vesentlig vanskeligere å få til.

Konkluderer du med at helt avhold er riktig, går planen for å slutte gjennom framgangsmåten — og artikkelen om alkoholavhengighet gir bakgrunnen. Er du usikker på hvilken av de to gruppene i innledningen du tilhører, er det nettopp den typen spørsmål en gratis samtale er ment for. Målet settes sammen med deg, ikke for deg.

Vanlige spørsmål

Sier ikke alle fagfolk at man må slutte helt?

Nei, og det er en utbredt misforståelse. Norsk og internasjonal praksis har lenge operert med reduksjon som et legitimt mål for en del av dem som søker hjelp, særlig ved mildere problemer. Det som er faglig godt underbygd, er at jo mer etablert avhengigheten er, jo dårligere fungerer moderasjon som mål — ikke at det aldri fungerer for noen.

Jeg klarte å drikke moderat i tre måneder. Beviser ikke det at jeg kan?

Det beviser at du kan i en periode, og det er reell informasjon. Men det er verdt å vite at perioder med god kontroll er helt vanlige også ved etablert avhengighet — de er en del av mønsteret, ikke et unntak fra det. Spørsmålet er ikke om du klarer det i tre måneder, men hva som skjer i måned åtte når noe blir vanskelig.

Hva om jeg forsøker moderasjon og mislykkes?

Da har du fått et svar, og det er ikke verdiløst. Et ærlig forsøk med en grense satt på forhånd gir informasjon ingen andre kan gi deg — og for mange er det den erfaringen som gjør avhold til et valg de tar selv, framfor noe de fikk beskjed om. Forutsetningen er at det er trygt å prøve, og at forsøket har en avtalt slutt.

Er det farlig å prøve å kutte ned på egen hånd?

Det kan være det. Har du drukket mye og daglig over tid, kan reduksjon utløse abstinenssymptomer, og alvorlig alkoholabstinens er en medisinsk tilstand som ikke skal håndteres alene. Skjelvinger, svette og hjertebank om morgenen er tegn på at dette gjelder deg — da skal fastlege eller legevakt inn i bildet før du endrer noe.